Et gjenpartsbrev er kopien du får hver gang noen kredittsjekker deg, og etter kredittopplysningsloven § 18 skal det sendes til deg samtidig med at opplysningene utleveres, uten at det koster noe. Brevet forteller hvem som spurte, hvilke opplysninger de fikk og hva kredittscoren din bygger på. For mange er det den eneste måten å oppdage at noen har sjekket dem uten grunn.
Hva er et gjenpartsbrev?
Et gjenpartsbrev er en kopi av kredittopplysningene som er utlevert om deg, og kredittopplysningsloven § 18 krever at det sendes til deg samtidig med utleveringen, helt gratis. Avsenderen er kredittopplysningsforetaket, og ikke bedriften som bestilte sjekken, noe som forklarer hvorfor navnet på brevet ofte er ukjent.
Ta et vanlig eksempel. Du bestiller et nytt mobilabonnement, og teleselskapet henter en kredittvurdering av deg fra Experian eller Creditsafe før det sier ja. Noen dager senere ligger det et brev i postkassen eller i den digitale postkassen din, og det brevet er gjenparten.
Du trenger ikke be om den. Plikten har stått i loven lenge, og Datatilsynet skriver at den ble ført videre da den nye kredittopplysningsloven kom 1. juli 2022.
Hva står det i et gjenpartsbrev?
I gjenpartsbrevet skal du kunne lese hvem som ba om opplysningene og når, hvor opplysningene er hentet fra, og hva en eventuell kredittscore bygger på, med en forklaring på hvordan den er regnet ut. Det skal også stå hvem som er ansvarlig for utleveringen og hvordan du kontakter dem.
Har bedriften bare fått en kredittscore og ikke selve opplysningene, skal du likevel få se hva scoren er bygget på. En score uten forklaring er umulig å kontrollere. Med gjenpartsbrevet kan du se om scoren bygger på en gammel betalingsanmerkning, en feil adresse eller noe annet som ikke stemmer.
Les datoen og navnet på bedriften først. Kjenner du deg igjen i begge, er alt som det skal. Kjenner du ikke igjen navnet, bør du finne ut hvorfor de har sjekket deg.
Hvorfor kommer gjenpartsbrevet i en nøytral konvolutt?
Sendes gjenpartsbrevet i posten, skal det ligge i en nøytral konvolutt uten kredittopplysningsforetakets navn eller logo, fordi kredittopplysningsforskriften § 6 forbyr at navnet står utenpå. Det skal beskytte personvernet ditt.
En konvolutt med navnet til et kredittopplysningsforetak kunne fortalt den som tar inn posten at du har søkt om lån. Derfor ser brevet helt anonymt ut, og mange kaster det uten å åpne det.
Brevet kan også sendes digitalt, for eksempel til en digital postkasse. Sjekk der hvis du har søkt om noe i det siste og ikke har sett noe i postkassen.
Hvem har lov til å kredittsjekke deg?
Kredittopplysningsforetakene kan bare utlevere opplysninger om deg til noen som har et saklig behov i forbindelse med en vurdering av kredittevnen din, etter kredittopplysningsloven § 14. Bedriften som bestiller sjekken, må i tillegg ha et lovlig grunnlag etter personvernreglene.
Det vanligste grunnlaget er at bedriften har en berettiget interesse, typisk fordi du har søkt om kreditt eller skal få varer eller tjenester før du betaler. En nettbutikk som lar deg betale med faktura, kan derfor sjekke deg, og det samme kan et teleselskap før du får et nytt abonnement.
Det som ikke er lov, er å bruke tilgangen til private formål. Datatilsynet bruker selv som eksempel en daglig leder som sjekker en tidligere ektefelle midt i et skilsmisseoppgjør, og en annen som sjekker naboen sin, begge gjennom firmaets abonnement, og skriver at en slik bruk ikke er lovlig.
Hva gjør du hvis noen har kredittsjekket deg uten grunn?
Skriv til bedriften og spør hvorfor de har sjekket deg, for Datatilsynet sier at de da må svare så raskt de kan og aldri senere enn en måned etter at du spurte. Er svaret ikke godt nok, kan du klage til Datatilsynet.
Slike saker har fått konsekvenser før. En person som aldri hadde hatt noe med Gveik AS å gjøre, så i et gjenpartsbrev at selskapet hadde kredittvurdert vedkommende, og i desember 2020 vedtok Datatilsynet et gebyr på 75 000 kroner. Det var gjenpartsbrevet som avslørte det.
Du kan også gå rett til kredittopplysningsforetaket. Der har du rett til en oversikt over hvem som har fått opplysninger om deg det siste halve året, hva de fikk og hvor opplysningene kom fra, og det skal ikke koste deg noe.
Når får du ikke gjenpartsbrev?
Du får ikke gjenpartsbrev når en bank eller et finansforetak bruker kredittopplysninger i sine risiko- og soliditetsvurderinger, eller når et inkassoselskap får de samme opplysningene på nytt i en sak det alt har fått dem i, etter unntakene i kredittopplysningsloven § 18. I alle andre tilfeller skal brevet komme.
Unntaket for banker gjelder vurderingene de gjør av hele låneporteføljen, ikke en vanlig lånesøknad. Søker du selv om lån, bør du derfor regne med å få gjenpartsbrev fra hvert oppslag.
Kommer det ikke noe brev etter at du vet at du er sjekket, kan du spørre kredittopplysningsforetaket. Det er også en grunn til at det er lurt å kredittsjekke seg selv innimellom, slik at du vet hva andre ser. Det kan du gjøre gratis her hos oss.
Skader det kredittscoren å bli kredittsjekket mange ganger?
Det gjør det ikke, fordi kredittopplysningsloven § 13 sier at opplysninger om tidligere forespørsler ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet. Ti gjenpartsbrev på en uke betyr altså ikke at neste bank ser at du har søkt mange steder.
Mange tror at det å søke lån flere steder samtidig senker scoren, og at de derfor bør søke ett sted av gangen. Regelen sier det motsatte. Kredittopplysningsbyråene får ikke bruke tidligere oppslag, så antallet sjekker påvirker verken scoren eller det neste bank får se.
Det som påvirker kredittscoren, er opplysninger om økonomien din, som inntekt, gjeld og betalingsanmerkninger. At andre har sett på dem, er ikke en av faktorene.
Hvilke kredittopplysningsforetak kan sende deg gjenpartsbrev?
Datatilsynet lister Bislab, Dun & Bradstreet Norge, Creditsafe, Experian og Tietoevry som foretak som kredittvurderer både privatpersoner og virksomheter, men tar forbehold om at listen ikke nødvendigvis er komplett. Det er fra et av disse gjenpartsbrevet som regel kommer.
Det finnes i tillegg egne gjeldsinformasjonsforetak som viser hvor mye usikret gjeld du har, og der får du også beskjed når noen gjør oppslag. De er regulert av en annen lov og er ikke det samme som kredittopplysningsforetakene.
Vil du hindre at bedrifter kredittsjekker deg, kan du registrere en kredittsperre hos hvert av foretakene. Da vil den som spør, som regel bare få vite at du har en sperre, og du får normalt avslag på nye lån og kredittkort til du opphever den. Loven gjør likevel unntak for bankenes lovpålagte risikovurderinger og for inkassoforetak.
