Kredittscoren avgjør hvor stort rentepåslag banken legger på toppen av lånet ditt, og påslaget koster mer i kroner jo høyere rentenivået ellers ligger. Norges Bank satte styringsrenten opp fra 4,25 til 4,50 prosent 24. september 2026. Oppmerksomheten går til de 0,25 prosentpoengene sentralbanken flyttet renten med, men et rentepåslag på 2 prosentpoeng koster 6 000 kroner i året på et lån på 300 000 kroner. Det er åtte ganger mer enn de 750 kronene 0,25 prosentpoeng koster på samme sum, og påslaget er den delen av renten du selv kan gjøre noe med.
Hvorfor betyr kredittscoren mer for renten når styringsrenten stiger?
Styringsrenten fra Norges Bank er bare grunnmuren i renten du faktisk betaler, og sentralbanken flytter den 0,25 prosentpoeng om gangen, mens påslaget banken legger på toppen etter sin egen kredittvurdering av deg kan være flere prosentpoeng. Renten du blir tilbudt settes av banken selv. Utgangspunktet er det generelle rentenivået, og oppå det kommer en vurdering av hvor stor risiko det er for at lånet ikke blir betalt tilbake slik avtalen sier.
Med hevingen fra 4,25 til 4,50 prosent er nivået tilbake der det lå fra desember 2023 til juni 2025. Det er også andre heving på under fem måneder, siden den forrige kom 8. mai i år.
Rapporten som ble lagt fram samme dag, inneholder Norges Banks egen prognose for styringsrenten framover. Den sier noe om grunnmuren, men ingenting om påslaget du får på toppen. Det avgjør banken gjennom kredittvurderingen sin, og av de to størrelsene er det bare den du selv kan gjøre noe med.
Et påslag som skyldes at kredittvurderingen slår ut i din disfavør, blir dyrere jo høyere hele rentenivået ellers ligger. Størst er spennet uten sikkerhet, der rentene gjerne havner et sted mellom 10 og 18 prosent. Har låntakeren sikkerhet i boligen å stille med, faller prisen som regel ned i intervallet 6,9 til 10 prosent.
Hvor mye koster en dårlig kredittscore i kroner per år?
Et rentepåslag på 2 prosentpoeng koster 6 000 kroner i året på et lån på 300 000 kroner, altså åtte ganger mer enn de 750 kronene en endring fra Norges Bank på 0,25 prosentpoeng utgjør på samme beløp.
Et påslag på 1 prosentpoeng er nøyaktig fire ganger så dyrt som 0,25 prosentpoeng. Forholdet holder seg uansett hvor stort lånet er. Det er antakelig noe av grunnen til at rentemøtene får bred dekning mens kredittvurderingen sjelden blir nevnt, enda det er den siste som i kroner betyr mest for den enkelte låntakeren.
Slik slår ulike påslag ut på et lån på 300 000 kroner det første året:
| Påslag på renten | Rentekroner det første året |
|---|---|
| 0,25 prosentpoeng, ett trinn fra Norges Bank | 750 kroner |
| 1 prosentpoeng | 3 000 kroner |
| 2 prosentpoeng | 6 000 kroner |
| 4 prosentpoeng | 12 000 kroner |
| 8 prosentpoeng, hele spennet uten sikkerhet | 24 000 kroner |
Regnet om til måned er sentralbankens trinn rundt 62 kroner, mens et påslag på 2 prosentpoeng er 500 kroner. Nederste rad er avstanden mellom billigste og dyreste tilbud på lån uten sikkerhet, og for en låntaker med 300 000 kroner i gjeld svarer den til 32 renteendringer på 0,25 prosentpoeng fra Norges Bank.
De samme forholdstallene gjelder på boliglån, bare med atskillig større summer bak. På et lån på 3 000 000 kroner koster 0,25 prosentpoeng 7 500 kroner i året, eller 5 850 kroner når rentefradraget er regnet inn. På et annuitetslån over 25 år merkes det som 453 kroner mer i måneden idet renten går fra 5,60 til 5,85 prosent.
Ender det samme lånet 0,5 prosentpoeng dyrere enn det trengte å være, fordi kredittvurderingen ikke falt så godt ut som den kunne ha gjort, er regningen 15 000 kroner i året. Etter fradrag sitter husholdningen igjen med 11 700 kroner.
Kan jeg kredittsjekke meg selv gratis uten at det påvirker kredittscoren?
Innsyn i egne kredittopplysninger skal være gratis for den registrerte, og kredittopplysningsloven § 13 slår fast at opplysninger om tidligere forespørsler om kredittopplysninger ikke kan brukes i kredittopplysningsvirksomhet i det hele tatt. Forestillingen om at scoren faller dersom den blir sjekket for mange ganger, har altså ingen dekning i norsk rett, uansett hvor ofte den gjentas.
Retten etter § 17 rekker lenger enn til selve tallet. Du kan kreve en forklaring på en eventuell kredittscore. I tillegg har du krav på å vite hvilke opplysninger som er utlevert om deg de siste seks månedene, hvem som fikk dem og hvor de kom fra.
Gjør noen en kredittvurdering av deg, skal du etter § 18 normalt få tilsendt et gjenpartsbrev uten å betale for det. Der skal opplysningene som ligger til grunn for scoren stå, sammen med logikken bak beregningen og datoen vurderingen ble gjort. Unntaket gjelder opplysninger som utleveres til bank eller finansieringsforetak til bruk i deres egne risiko- og soliditetsvurderinger, for da inntrer ikke plikten.
Vil du ha oversikten før banken får den, kan du kredittsjekke deg selv og se det samme bildet som en långiver ville sett.
Hva inngår i kredittvurderingen, og hva har banken ikke lov til å bruke?
Kredittopplysningsloven § 9 lister opp hvilke kilder opplysningene kan hentes fra, blant annet offentlig tilgjengelige kilder, Folkeregisteret, Skattedirektoratet, inkassoforetak og deg selv, mens §§ 7 og 8 forbyr bruk av opplysninger om etnisk opprinnelse, politisk oppfatning, religion, fagforeningsmedlemskap, helse og straffedommer. Kredittscoren for privatpersoner bygger dermed på økonomiske opplysninger og betalingshistorikk framfor på hvem du er. Den oppgis som regel på en skala fra én til hundre, der høy score betyr lav risiko.
Etter § 14 kan kredittopplysninger bare utleveres til mottakere som har saklig behov for dem i forbindelse med vurdering av kredittevne. Direkte søketilgang skal ikke gis til privatpersoner.
Blir det registrert en ny kredittopplysning om deg, skal du straks få tilsendt en kopi etter § 19, og varselet skal etter § 20 oppfordre deg til å be om retting av uriktige opplysninger innen 14 dager. Opplysningene kan ikke brukes før den fristen har gått ut, så du får et vindu til å stanse en feil før den rekker å påvirke en lånesøknad.
Hvordan ser jeg om jeg har en betalingsanmerkning, og hvordan blir jeg kvitt den?
En betalingsanmerkning ser du i innsynet du har krav på gratis etter kredittopplysningsloven § 17, og etter § 24 skal registreringen av en fordring ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet når fordringen er gjort opp. Veien ut går altså gjennom selve kravet, ikke gjennom kredittopplysningsbyrået. Be om skriftlig bekreftelse fra den du skylder penger så snart oppgjøret er gjennomført.
Er opplysningen rett og slett feil, er det § 20 som gjelder. Ansvaret for at opplysningene er korrekte og oppdaterte ligger hos den behandlingsansvarlige, og en anmerkning som skyldes en forveksling eller et krav som allerede er betalt, er ikke noe du må leve med.
Hva bør du rydde opp i før du søker om lån?
Finanstilsynet har tilsyn med de finansielle virksomhetene i Norge, men selve rentepåslaget settes av den enkelte banken etter dens egen kredittvurdering, og det er nettopp den vurderingen du kan påvirke i tiden før du søker. Hent innsynet først. Det er der du ser det samme bildet banken kommer til å se, og derfra kan du få rettet opplysninger som er uriktige før du gjør opp krav som fortsatt står åpne.
Hvor stort utslag en slik opprydning gir i praksis, avhenger av den enkelte bankens vurdering, og det finnes ingen fasit på hvor mange prosentpoeng en bedre score er verdt. Størrelsesforholdet er likevel tydelig nok. Norges Bank flytter renten din med 0,25 prosentpoeng om gangen, mens kredittvurderingen avgjør et påslag som kan variere med flere prosentpoeng fra én låntaker til en annen.
Kilder
- Norges Bank, rentemøter og rentebeslutninger: https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Rentemoter/
- Lovdata, kredittopplysningsloven (LOV-2019-12-20-109), §§ 7, 8, 9, 13, 14, 17, 18, 19, 20 og 24: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-12-20-109
- Finanstilsynet: https://www.finanstilsynet.no/
- Forbrukerrådet: https://www.forbrukerradet.no/
